Stortingsflertallet ønsker å ta imot 10.000 flyktninger i løpet av de neste to årene, mens regjeringspartiene har vært svært forbeholdne til et slikt antall. Fredag 22. mai presenterte regjeringen sitt forslag til løsning.
Ingen løsning fredag
Mens de parlamentariske lederne fredag ikke ville si noe om hvor mange flyktninger regjeringen ønsker å ta imot, minner biskopen om at det er først er fremst er snakk om å hjelpe kvoteflyktninger som FN’s høykommissær for flyktninger har sagt er ekstra utsatte og som ikke kan få den beskyttelsen de trenger i nærområdene.
Forhandlingene mellom regjeringen og opposisjonen skal tas opp igjen i neste uke.
- Bildet av en bred kommunal motstand mot å bosette syriske flyktninger må helt klart nyanseres. Det er ikke slik at motstanden er massiv i hele landet. I mitt bispedømme er responsen stor, og folk stiller hjemmene sine til rådighet. Undersøkelser fra blant annet Amnesty International viser også at mottaksviljen er positiv i kommunene, sier Pettersen.
Største humanitære katastrofe i nyere tid
Krigen i Syria har utviklet seg til den største humanitære katastrofen i nyere tid, og krever ekstraordinær internasjonal innsats. I en kronikk i VG den 11. mars i år, tok Norges største humanitære organisasjoner til orde for en nasjonal dugnad for syriske flyktninger.
Et enstemmig Kirkemøte oppfordret i april 2015 den norske regjeringen til å ta imot 10 000 flyktninger.
Mellomkirkelig råd for Den norske kirke er også tilsluttet initiativet, som ber om at
Norge i år tredobler den humanitære støtten til Syria og nabolandene – fra 512 millioner kroner i 2014 til halvannen milliard kroner i 2015.
Disse organisasjonene tar til orde for en nasjonal dugnad for å hjelpe syriske krigsofre: Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Care, Amnesty International, NOAS, Atlas-alliansen, Caritas, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke